Bli en bedre fotograf og ta bilder som bevarer minnene dine
Bli en bedre fotograf og ta bilder som bevarer minnene dine. Denne fotoguiden er for deg som har et digitalkamera, og vil lære deg å utnytte det på en bedre måte. Vi går gjennom en mengde forskjellige områder, fra bildekomposisjon, motiv og lyssetting til kamerainnstillinger.
Et råd kan vi gi uavhengig av forkunnskap eller type kamera: Test, test, test! Med digitalkameraet kan du eksperimentere så mye du vil uten at det koster mer enn din egen tid.
For å få skarpe bilder, er det viktig at du holder kameraet så stille som mulig. Dette gjelder ikke minst når du fotograferer uten blits under dårlige lysforhold. Bruk gjerne et lite stativ, eller støtt deg mot en vegg. Tenk også på å ikke rykke til når du trykker ned utløseren. Trykk mykt, så minsker du risikoen for å få uskarpe bilder.
Når du for eksempel tar landskapsbilder eller bilder i en by med mange objekt i bildet, prøv å plassere noe i forgrunnen. Dette gir bildet et dyp som iblant kan skape en tredimensjonal effekt. Men husk at et bilde faktisk bare har to dimensjoner. Hvis du velger å la være å plassere et objekt i midten av bildet, bør du tenke på at fokus må havne på riktig sted. Hvis du har et kamera med autofokus, les i bruksanvisningen hvordan du "forfokuserer".
En vanlig feil, er å stå for langt unna motivet. Tenk på å gå så nært som mulig for å få med det du vil og stenge ute forstyrrende og unødvendige objekt. Kontroller hvilken avstand som er den korteste for ditt kamera. Har du bilder der motivet er for langt unna? Lag en forstørrelse, og beskjær bildet til ønsket størrelse.
Lyset kan være til stor hjelp når du fotograferer, men det kan også skape problemer. Solfylte dager blir lyset hardt og skarpt. Fotograferer du for eksempel mennesker, finnes risikoen at ansiktene blir mørke (se avsnittet om blits under). Dager når himmelen er jevnt grå, er egentlig de beste dagene for fotografering hvis du vil ha naturlige og korrekt gjengitte farger og kontrast. En god regel er å fotografere med lyset i ryggen når du tar bilder av mennesker. Det er også viktig å tenke på å ikke fotografere direkte mot et vindu fra innsiden. Oftest lures kameraet og eksponerer etter lyset fra utsiden noe som gjør bildet for mørkt. Hvis du bruker blits, sørg for at du ikke retter kameraet rett mot vinduet.
Har du et kamera der du kan "tvinge på" blitsen? Gjør det! De fleste bilder vi tar blir bare bedre når de får litt ekstra lys fra en blits. Dette gjelder fremfor alt hvis du fotograferer mennesker i sterkt sollys. Ofte blir de litt for mørke i ansiktet, og da letter blitslyset opp akkurat så mye at du får et bra bilde.
Du har sikkert sett hvordan pressefotografer tar mengder av bilder av samme motiv for å være sikre på at de får et virkelig bra bilde. Det samme bør gjelde for oss vanlige fotografer. Det ser trist ut med mennesker med halvlukkede øyne eller barn som har rukket å gå ut av bildet før det ble tatt. Hvis du skal fotografere motiv som beveger seg, forenkler det hvis kameraet ditt har funksjonen sekvensbildetagning. Da kan du fange det magiske øyeblikket. Sekvensbildetagning betyr man tar et antall bilder når utløseren er trykket inn.
Se nøye på motivet i søkeren slik at hele motivet kommer med på bildet. Ved nærbilder er det vanlig at bildet i søkeren ikke helt stemmer overens med det ferdige bildet. Det kommer av avstanden mellom kameraets objektiv og søker, og det kalles parallaksfeil. Du må kompensere for dette. Mange kameraer har markering for parallakskompensasjon i søkeren. Se kameraets bruksanvisning for grensen der man behøver å korrigere.
Hvis kameraet er innstilt på redusering av røde øyne med "forblits", skjer en liten tidsforsinkelse. Denne forsinkelsen er liten, men noe eller noen kan likevel rekke å komme i veien for motivet. Bruk ikke røde øyne-reduksjon med forblits ved dagslysfotografering utendørs. Det skal ikke være nødvendig, da pupillene er små ved sterkt lys, og øyet reflekterer da ikke blitsens lys inn i kameraet.
Det er mye enklere å fotografere mennesker enn å fotografere for eksempel dyr. Men det finnes mye å tenke på hvis du vil ta gode bilder av mennesker. Mange føler seg ubekvemme når de blir fotografert, små barn er ikke alltid villige fotomodeller, og det kan være vanskelig å ta gode gruppebilder.
Barn er herlige fordi de er så spontane. Men akkurat derfor er de også uberegnelige modeller. En god regel er at barnet alltid skal synes at det er morsomt, ellers kommer de ikke til å ville posere neste gang.
Utøking av familien er ofte grunnen til at man investerer i et digitalkamera, og den første tiden brukes kameraet flittig. Bildene fra babyens første tid er uvurderlige minner, og naturligvis vil man at disse bildene skal bli så gode som mulig.
De første bildene tas ved fødselen: Babyens første minutter i livet sammen med de stolte foreldrene. Fødselssaler har lysrørbelysning, noe som betyr at du må bruke blits eller stille inn hvitbalanseringen hvis lysnivet er lavt. (Les mer om Hvitbalanse under Kameraets innstillinger).
Mykt lys er ideellt for babyer, så unngå blits. Ta bilder utendørs en disete dag eller innendørs ved et stort vindu eller en verandadør.
De spontane bildene pleier å bli de beste. Babyen har naturligvis ingen problemer med å være spontan, men vi andre kan lett bli stive foran kameraet. Ta mange bilder av babyen sammen med andre familiemedlemmer i forskjellige situasjoner. Da kommer de naturlige øyeblikkene til å fanges opp.
I tillegg til bildene i hverdagssituasjoner, bør du også ta mer formelle bilder. Mamma og pappa finkledd med babyen, med omsorgsfullt komponert belysning.
En annen idé er å fokusere på detaljer. Zoom inn på barnets og mammas ansikter tett sammen. Eller fotografer babyens bittelille hånd i morfars store, rynkete hånd.
Barn er ofte mer naturlige enn voksne foran kamera, men de er ikke alltid villige til å posere. Når du fotograferer barn, er den store jobben å beholde oppmerksomheten deres. Det gjelder å ha en stor porsjon flaks med bakgrunn og lys når barna løper rundt, spesielt utendørs der både bakgrunn og lys kan variere mye. Hvis du gir dem noe å gjøre, så er sjansene større for at de blir på et sted en lengre stund. La dem vanne blomstene, vaske bilen, spille krocket eller leke i sandkassa. Da blir det også mer interessante bilder enn hvis de bare sitter stille og ser inn i kamera. Hvis du likevel vil at barna skal sitte ned og posere, bør du ha noen vitser på lager. Eller så kan du bytte ut den klassiske oppfordringen "Smil!" med morsomme ord som får barna til å le. Når du fotograferer barn, er det viktig å sørge for at det blir morsomt slik at de er med på notene også neste gang.
Eksperimenter gjerne med perspektiv. Fotografer barna litt ovenfra - du fanger barnas ansikter bedre når alle sammen ser opp på deg. Prøv også å fotografere dem nedenfra. Legg deg på bakken, få barna til å stå i en sirkel og se ned på deg. Det blir et annerledes bilde med barneansiktene i ring over deg.
Å fotografere par eller grupper er mye vanskeligere enn å fotografere enkeltpersoner, fordi man må tenke på så mye mer. Hver person skal være riktig lyssatt og plasseres bra, og se inn i kamera. Dessuten må gruppen fungere som bildekomposisjon. Ytterligere problem er at barn kan kjede seg og begynne å skrike, gråte eller løpe sin vei.
Et typisk problem ved fotografering av grupper er at personene står for langt fra hverandre. Få alle til å stå tett sammen. Da får bildet en mye bedre komposisjon.
En idé for fotografering av små grupper, er å skape et annerledes perspektiv. Ligg på bakken og la gruppen lene seg over deg og se inn i kameraet. Det skaper en spiral og får folk til å smile. Et annet tips hvis du skal fotografere en liten gruppe, er å ha én person i fokus og de andre i bakgrunnen. Det blir ikke samme flate perspektiv.
Det vanligste motivet er familien. Vi vil bevare minnene av forskjellige hendelser og personer. Et interessant familiebilde er når tre generasjoner samles. Den vanligste måten å stille opp tre personer på, er å la dem stå på rad. Sørg for at de står skulder mot skulder og smiler.
Ofte finnes en lengdeforskjell innen gruppen. Plasser den lengste personen i midten. På den måten oppnås en triangeleffekt. Du kan forsterke denne effekten ved å plassere den lengste litt bak de andre to, men alle bør likevel være på omtrent samme avstand slik at alle er i fokus.
Kjernefamilien består av fire personer. En vanlig måte å posisjonere fire personer på, er å plassere to foran og to bak. Gjerne to stående og to sittende.
Også når du fotograferer personer du kjenner godt, blir folk nervøse foran kameraet. Prøv å få dem til å tenke på noe annet og å slappe av. Det kan handle om å spille fotball, strandtennis eller en annen aktivitet. Hvis du vil at personene skal posere, så prøv noe annerledes: La dem ligge i en haug på gresset, sitte på skuldrene til hverandre, stå i vannkanten eller kjøre karusell. Det viktige er å få dem til ikke å tenke på kameraet.
Når du tar portrett utendørs, må du ta hensyn til lyset. Spesielt hvis solen steker fra en skyfri himmel.
De fleste bilder av par (ektepar, søsken, venner) viser to personer som står stivt ved side av hverandre. Du får ingen følelse av nærhet eller parets relasjon. Du opplever ikke et samspill mellom de to. For å få et mer interessant bilde, må du hjelpe dem. Gi dem forslag på hvordan de kan posere. Hvordan de gjør det, avhenger av deres relasjon og hva slags type mennesker de er. Uansett hva slags forhold de har til hverandre, skal du få dem til å stå så nære hverandre at de har kroppskontakt. Det verste som finnes, er to personer som står ved siden av hverandre med masse bakgrunn mellom seg.
De beste bildene er når folk gjør noe sammen, være seg de snakker, tuller eller interagerer på andre måter. De kan gjerne ta på hverandre - det viser ømhet i bildet.
Tips: Når du tar et formelt bilde, ta bilder i pausene. Disse bildene kan vise seg å bli de beste fordi da slapper personene av.
Lyssetting ved fotografering av par følger samme prinsipper som ved lyssetting av individer. Men du må se opp slik at ikke en person skygger den andre. Dagslys er bedre enn blits. Hvis du bruker blits, bør du stå 2-3 meter unna slik at den ikke blir for sterk.
Unngå å stille opp store grupper - som ved slekttreffer og bryllup - som om de var soldater. Finnes det ikke rom for kreativitet, så bør du iallfall få dem til å stå i en bue, med personene lengst ut på kantene vendt inn mot kameraet.
Skal du fotografere veldig store grupper så du ikke ser alle ansiktene? Prøv å still deg opp på en stol slik at perspektivet blir litt ovenfra.
Lyssettingen er viktig. Det er best når det er lyst, men med litt dis - da kan du plassere gruppen hvor du vil. Hvis det er sol, bør du ikke ha personene rett mot solen. Da kommer de til å myse med øynene. Solen bør heller ikke komme rett fra siden. Da skygger folk hverandre. En solfylt dag er det best å fotografere mot lyset og bruke eksponeringskompensasjon. Eller å finne en plass i skyggen der belysningen er mykere, for eksempel mot en vegg eller under et tre. En vegg reflekterer lys og kan derfor gi en myk effekt som ekstra bonus.
De fleste digitalkameraene har et vidvinkelobjektiv som fungerer for alt unntatt de største gruppene. Et zoomobjektiv er bra utendørs. Det lar deg stå lengre fra gruppen samtidig som det skaper en kompakt komposisjon.
Husk hva gruppen har felles. Handler det om et orkester, kan musikkinstrument være med i bildet. Skal du fotografere barn på en rideleir, kan du la dem posere med hestene. Handler det om tennisspillere, er nettet en interessant bakgrunn.
Det kan hende at venner eller slektninger vil at du skal være fotograf på bryllupet deres. Tenk deg om før du aksepterer. Bryllupsbilder kan man ikke ta om igjen, og hvis bildene skulle bli mislykket kan det oppstå en guffen situasjon. Et alternativ er å la en annen være offisiell fotograf, men at du tar kompletterende bilder.
Hvis du aksepterer å være bryllupsfotograf, bør du sørge for å ta et antall gruppebilder. Flere bilder av selve brudeparet, brudgommens foreldre og slekt, brudens foreldre og slekt, samt et gruppebilde av alle sammen. Du må arbeide raskt og ha noen knep i lomma slik at du fanger alles oppmerksomhet. Folk blir raskt rastløse, særlig når det er kaldt eller regn. Tenk også på å ta mange spontane bilder under hele bryllupet, fra gjestene begynner å komme til festen er slutt. Med digitalkameraet trenger du ikke å tenke på at du sløser film. Ta bilder hele tiden, du kan slette dem senere. Ta gjerne med både ekstra minneskort og batterier.
Feil lyssetting kan spolere et ellers godt bilde. Unngå å ha lys ovenfra (f.eks. sollys midt på dagen) da det blir skygger under øynene, nesen og haken. En skyggefull plass der lyset kommer forfra eller fra siden gir en god effekt. Et alternativ er å finne en bygning eller en vegg. Ettersom lyset på sånne steder reflekteres, blir skinnet veldig mykt og fint, noe som er ideelt for alle typer fotografier. Fotografer gjerne personer opplyst av en gyllen solnedgang.
Det øyet ser er ofte annerledes enn det kameraet ser. Øyet tilpasser seg store forskjeller i lysstyrke, mens kameraet overdriver kontraster. Derfor kan en scene som ikke ser så interessant ut, bli et spennende bilde.
Digitale kameraer er bedre enn vanlige kameraer for nattfotografering da de klarer å håndtere forskjellige farger bedre (les mer om hvitbalanse under Kameraets innstillinger). Og du kan se på bildet med en gang du har tatt det og justere innstillingene dine. Har du bare tålmodighet og eksperimentlyst, kommer du langt. Du trenger også et stativ for at bildene skal bli skarpe når du bruker lange lukkertider. Begynn med å ta et vanlig bilde uten å ha gjort noen innstillinger. Deretter kompenserer du for eventuelle feil i lysgjengivelsen ved å justere hvitbalansen.
Psykedeliske soloppganger og solnedganger i oransje, gullgult og rosa kan fotograferes i uendelige variasjoner. Du kan ta fotografiene på forskjellige steder, i forskjellig vær, ved forskjellige årstider og med forskjellige objekt i fokus. Grunnen til de fargesprakende lysfenomenene, er at når sollyset kommer inn i atmosfæren splittes det av partikler. De blå bølgelengdene splittes mer enn de røde, noe som resulterer i at himmelen er blå. Men ved soloppganger og solnedganger må sollyset passere gjennom mer atmosfære før de når marken. Dette resulterer i enda mer splitting av de blå bølgelengdene, men lite splitting av det røde lyset noe som i sin tur betyr at himmelen lyser rødt og oransje.
Å si at himmelen er oransje, er en sterk forenkling av virkeligheten og ikke spesielt eksakt. Derfor måles lystemperaturen. Lyset midt på dagen er for eksempel omtrent 5 500K (lys måles i Kelvin). De fleste digitalkameraene er kalibrert for bruk i dette lyset. Når rødt lys får større andel av lyskomposisjonen, faller temperaturen. Ved soloppgang er temperaturen rundt 3 500K og ved solnedgang omtrent 3 000K. En virkelig solfylt sommerdag med klarblå himmel, kan fargetemperaturen nå 10 000K. Digitalkameraer kan håndtere fargekompensasjon veldig bra da den behandler hver fargekilde (rødt, blått, grønt) separat. (Les mer om hvitbalanse under Kameraets innstillinger.)
Det viktige for når du fotograferer soloppganger og solnedganger er at du planlegger tiden. Det er enklest på ferien når du har rikelig med tid og slipper å stresse. Det er vanvittig irriterende å ikke rekke å ta bildene når lyset er som best fordi du må på jobben (eller ikke rakk hjem fra jobben i tide).
Når du fotograferer mot en lyskilde, finnes stor risiko for undereksponering. Derfor må du kompensere for dette. (Les mer om EV-kompensasjon under Kameraets innstillinger).
Fotografering av soloppganger passer morgenfuglen. Du må stå opp veldig tidlig - når det fremdeles er mørkt. Men det er ikke så komplisert. Gå og legg deg tidlig, still vekkerklokken, ha pakket alt sammen og vit hvor du skal. Fordelen med å fotografere en soloppgang om høsten eller vinteren, er at du ikke behøver å stå opp like tidlig. Ulempen er at det antakelig er kaldt og guffent. Å oppleve en soloppgang om sommeren kan gi deg et skikkelig energikick som du lever på resten av dagen. Ta med deg en lommelykt så du ser hvor du går, og så du kan justere innstillingene på kameraet. Sørg for å være på plass i god tid slik at du har forberedt alt, for plutselig skjer alt raskt. Det magiske øyeblikket med de magnifikke fargene er raskt over, ofte på fem til ti minutter.
Bakkevarmen stiger raskt på denne tiden av døgnet. Solstråler som glimter i tåke og dugg skaper trolske effekter som er verd å fokusere på. Når solen har klatret litt på himmelen, forsvinner varmen i fargene og det er på tide å dra hjem til frokosten.
For den som ikke liker å stå opp i gryningen, passer solnedganger bedre. Fordelen i forhold til soloppganger (bortsett fra at du slipper å sette vekkerklokken ukristelig tidlig), er at du ikke trenger å arbeide i mørket. Du har nok dagslys og tid til å forberede deg.
Ofte er fargene sterkere og mer dramatiske enn ved soloppganger, noe som er spennende for fotografen. De livlige fargene oppstår på grunn av alle forurensinger som har samlet seg i luften i løpet av dagen. Men er du på et tropisk reisemål, behøver det ikke være forurensinger men luftfuktigheten som gir en liknende effekt. En ulempe med solnedganger kan være hvis du vil fotografere et sted der det er mye folk i bevegelse. Det er større sjanse for at stedet er folketomt hvis du i stedet velger å fotografere soloppgangen.
Plassen er viktig - du må finne et sted der ingenting hindrer sikten for solen som går opp eller ned. Ta deg gjerne til havet, en innsjø eller en elv. Vann har nemlig fordelen at ingenting kommer i veien, og dessuten oppstår ofte fantastiske farger når solstrålene speiler seg på vannflaten. Men du må naturligvis ikke være ved vann. Prøv å finne et sted som er høyere enn landskapet rundt slik at du har fri sikt mot horisonten. Klatre opp på et fjell eller ta deg opp på en høy bygning.
Bruk zoom for å finne den riktige scenen. Hvis solen er som en stor ildkule på himmelen, og du vil ha den som fokuspunkt i bildet, må du zoome inn så mye du kan. Men se opp når du fotograferer solen fordi du kan skade øynene dine. Kameraets optiske system fungerer nemlig som et forstørrelsesglass.
Ta gjerne bilder med noen minutters mellomrom fordi det er ikke alltid enkelt å vite når det er best å fotografere. Det er ikke over når solen har gått ned. Fantastiske bilder kan tas når himmelen fremdeles er opplyst av solen og bakken blir indirekte lyssatt med fantastiske farger som resultat.
Vær forsiktig med kameraets autokorrigering av hvitbalansen da den kompenserer for skyggene som forårsakes av forskjellige lyskilder. Kameraets system kan ikke kjenne forskjellen på tungstenbelysning (f.eks. lyspærer) og solnedganger, og resultatet kan bli at de atmosfæriske fargene du vil fotografere tas bort. Du må altså eventuelt koble bort autokorrigering av hvitbalansen hvis du vil at de fantastiske fargene skal gjenskapes i bildet. (Les mer om hvitbalanse under Kameraets innstillinger)
En annen risisko er at bildet blir undereksponert fordi du fotograferer rett mot lyskilden. Ta et par bilder og kontroller deretter innstillingene, eller ta et stort antall bilder med forskjellige innstillinger og velge senere.
Soloppganger og solnedganger er vakre i seg selv, men de blir også en vakker ramme for andre objekt. Det vakre lyset forgyller mennesker, dyr og bygninger.
På denne nettsiden kan du se når solen går opp og ned fra Lindesnes til Kirkenes: www.astro.uio.no/nas/kart.html
Støv, smuss, dugg og fingeravtrykk kan spolere bildene. Ta hånd om kameraet ditt, så slipper du uskarpe bilder. For et par hundre kroner får du et rensesett som holder kameraet rent. Bruk aldri sprit, bensin eller rengjøringsmidler for husholdningen på digitalkameraet ditt.
Bra renseredskap forlenger kameraets levetid og reduserer risikoen for spolerte bilder. Disse redskapene skal aldri brukes til annet enn rengjøring av kameraet og bør oppbevares i en støvtett plastpose. Under følger en liste på renseredskap som er bra å ha:
Det er viktig at kontakten mellom kamera og minneskort fungerer som den skal. Hvis smuss kommer i veien, kan det hindre bildene dine fra å spares. Hvis du tror at smuss har kommet inn i kortplassen, kan du blåse den ren med en trykkluftbeholder. Hvis det ikke fungerer, bør du levere inn kameraet for profesjonell rengjøring. Bruk ikke bomullspinner da de kan skade kameraet.
Kameralinsen skal ikke rengjøres med å tørke den med en klut. Støv kan inneholde mikroskopiske sandkorn som kan skrape linsen. Ta bort støv med en linsebørste eller en beholder med trykkluft. Ikke blås på linsen, da havner små spyttdråper på den.
Bare tørk av linsen når støvet er tatt bort. Bruk bare spesielle lofrie rengjøringskluter som kan kjøpes i fotobutikken. Papirlommetørklær og toalettpapir inneholder harde fibre som etterlater små riper på linsen. Lommetørklær av tøy og vanlige filler inneholder støv og lo selv om de er rene. Tørk linsen fra side til side, aldri i sirkelbevegelser.
Bruk bare linserensevæske da andre væsker kan ødelegge linsen. Drypp aldri væsken direkte på linsen da den kan trenge inn i kameraet.
Riper på LCD-skjermen er ikke like farlige som riper på linsen da bildekvaliteten ikke blir påvirket. Men det skader ikke å være forsiktig med skjermen. Bruk helst en blåsebørste eller samme type renseduker du bruker til linsen. Men det fungerer også med et rent lommetørkle. Hvis skjermen er veldig skitten og du vil vaske den, skal du ikke bruke spritbasert løsningsvæske. Bruk i stedet linserengjøring og tørk fra side til side i stedet for sirkelbevegelser.
I den optiske søkeren samles mye smuss. Bruk en bomullspinne og rensevæske.
Børst bort støv, smuss og sand med en stiv børste. Børst bort fra kameraet, slik at smussen ikke havner på kameraet igjen.
Hvis kameraet ikke virker selv om det har nye batterier, kommer det oftest av at kontaktene er irret igjen. Hell litt rensevæske for batteripoler på husholdningspapir og tørk dem av, eller gni dem med fint sandpapir. Er det vanskelig å komme til, kan du skrape litt med en nål eller enden på en binders.
Fukt er en plage. Den kan sette seg inne i kameraet og sabotere elektronikken eller dugge igjen linsen og dermed spolere bildene. Hvis kameraet ditt blir vått, skal du tørke det med en gang med en tørr og myk fille. Ha gjerne en lite pose med silikongele i kameravesken som absorberer fukt.
Vinteren betyr ofte ekstreme værforhold. Det betyr at du må ta ekstra god hånd om kameraet ditt. Akkurat som du trenger lange underbukser, må kameraet ditt beskyttes. Batteriene pleier ikke å like kulde. Plukk derfor disse ut av kameraet og oppbevar dem i en innerlomme til du skal fotografere. Ta gjerne med et ekstrabatteri. Kameraet oppbevarer du i en fukttett veske eller eske når du transporterer det. Hvis det snør eller regner når du skal fotografere, kan du beskytte kameraet med plast. Et enkelt knep er å gjøre et hull i en plastpose og plassere kameraet i posen.
Når kameraet har vært utsatt for kulde og deretter kommer inn i varmen, dugger det lett igjen. Det mest skånsomme mot kameraet er å la det ligge i en veske og gradvis la det venne seg til romtemperatur.
Trolig er bildene dine spart i filformatet JPEG, og det finnes ingen grunn til å endre formatet for lagring. Hvis du vil redigere bildet i et bildebehandlingsprogram, bør du spare i det i TIFF eller Photoshopformat til du er klar med det. Hvis du sparer i JPEG-format flere ganger, blir kvaliteten dårligere. (Les mer om kvalitet og bildestørrelse under Kameraets innstillinger.)
I takt med at du tar flere bilder, øker kravet på et organisert bildebibliotek. Ellers kommer du snart til å lete fortvilet etter bildene fra ferien eller barnefesten. Begynn med å skape en bildemappe i datamaskinen, og deretter skaper du mapper for forskjellige anledninger. Døp mappene slik at du vet hvilke bilder som finnes der, f.eks. "Julen 2003" eller helt enkelt med dato.
Hvis du leter etter et bilde og vil slippe å åpne hvert bilde, kan du stille inn utforskeren i Windows slik at den viser miniatyrer. Velg "Vis" og deretter "Miniatyrer".
Det finnes spesielle albumprogram som iblant følger med når du kjøper et kamera. Disse kan forenkle arbeidet hvis du synes det er kronglete å holde orden på bildene i utforskeren.
Det er en katastrofe hvis du skulle tilfeldigvis slette bilder du ikke har kopier av. Når du har overført bilder til datamaskinen, bør du slette bildene fra kameraets minneskort så du ikke blir forvirret av alle dubletter. Hvis du har rutiner for overføring av bilder, reduserer du risikoen for å slette bilder ved en feiltakelse.
Digitalkameraer er fantastiske fordi du kan ta mengder av bilder uten å sløse film. Dessuten kan du forhåndsgranske bildene og slette dem du ikke vil ha. Men tenk om harddisken krasjer. Eller at du mister en CD-plate. Og hvor koselig er det å samle middagsgjestene rundt datamaskinen for å vise feriebildene?
Oppbevar minnene dine med å lage fargebilder av bildene fra digitalkameraet ditt. Last opp bildene fra datamaskinen til Fujicolors server og gjør bestillingen din. Noen dager senere har du bildene dine i postkassen.
Det er på ferie de fleste bilder tas. Her får du noen enkle tips som hjelper deg å unngå feil.
Ingenting kan være mer irriterende enn at minneskortet tar slutt når halve ferien er igjen. Sørg derfor for å tømme minneskortet før reisen og ta med et ekstra minneskort.
Har du tilgang til nettet på reisemålet ditt? Last opp bildene fra minneskortet til serveren vår og bestill. Bildene kommer hjem i postkassen, kanskje til og med før du selv har kommet hjem fra reisen.
Sand er en av kameraets verste fiender. Små sandkorn kommer lett inn i kameraet eller kan ripe linsen. Det er trist å ikke få herlige strandbilder fordi du er redd for at kameraet blir ødelagt. Derfor kan løsningen være å kjøpe en vanntett kameraveske der du kan ha kameraet også når du tar bilder. Et alternativ er å legge kameraet i en pose. Egentlig bør du ha to poser. En pose som beskytter kameraet når du ikke bruker det. Og den andre posen gjør du et ekstra hull i og har på kameraet også når du tar bilder.
LCD-skjermen trekker mye strøm. Hvis du ikke kan lade kameraet på en stund, slå av skjermen og bruk den vanlige søkeren. Eller ta med deg ekstra batterier.
Både ville og tamme dyr er populære motiver for mange fotografer. Men det kan være vanskelig å ta det perfekte bildet av et dyr, da det kanskje er en ganske uvillig modell. Dessuten er det stor forskjell på ville og tamme dyr. Dyr er - akkurat som barn - uforutsigbare fotoobjekt. Derfor bør du være forberedt på å ta bildet i det øyeblikket scenen er den rette. Lær deg å håndtere kameraets korte lukkerforsinkelse. Trykk ned utløseren halvveis for å låse kameraets fokus, og vent på riktig øyeblikk før du trykker den helt ned.
Fotografering av ville dyr kan være vanskelig. Du må vite hvor du finner dem, og de er ofte sky. Du kan behøve både varme klær og en god porsjon tålmodighet når du venter på at dyret skal dukke opp.
Fremgangsrike fotografer som er spesialisert på ville dyr, er oftest erfarne friluftsmennesker. De er familiære med naturen og dyrenes atferd. Å ha kunnskap om objektet, gjør det enklere å ta gode bilder. Vet du hvordan dyret oppfører seg, kan du finne det lettere og fange det på et godt bilde. Men selv om du har lest mye, må du være forberedt på at det kan ta tid.
Bland deg aldri i dyrenes liv. Du er der for å iaktta og fotografere. Å blande seg kan innebære risikoer og problemer for dyrene. Du bør også ha respekt for dyrene - de kan være farlige.
De fleste dyr er oppe ved daggry. Det beste tidspunktet på døgnet for å fotografere dyrene, er når solen går opp og de begynner å bli aktive. Prøv gjerne å leke med blitsinnstillinger.
Alle dyr liker ikke dagslys. Rever, piggsvin, ugler, m.fl. er nattdyr. De kan være vanskelige å fotografere. Du kan ikke bare vandre rundt i skogen om natten og håpe på at du finner dem. De fleste nattdyr har ekstremt god hørsel som kompenserer dårligere sikt i mørket, de hører deg lenge før du oppdager dem. Et godt alternativ er å oppsøke et sted du vet at de pleier å holde til på, og vente på at de skal dukke opp. Du kan også legge ut mat, og håpe at den lokker dyrene dit.
Å komme tilstrekkelig nær ville dyr kan være vanskelig. Som oftest trenger man lange teleobjektiv, og de er dyre. Selv om du har riktig utstyr, må du komme så nær dyrene som mulig. Det kan være enklere sagt enn gjort siden ville dyrs forsvarsinstinkter sier til dem at de skal holde avstand. Å smyge seg mot dyret kan være et alternativ. Prøv å nærme deg sakte i motvind og unngå å ha på deg dufter fra deodorant, såpe eller parfyme. Unngå plutselige bevegelser og øyekontakt. Det er viktig å la dyret vite at du ikke er en trussel. Men det finnes en grense - når du har passert den grensen, flykter dyret. Et annet alternativ er å være gjemt: Kamufler deg med klær, kvister eller spesielle kamuflasjetelt og vent inn dyret.
Skal du fange dyret i bevegelse, må du kontrollere kameraets lukkertid og bruke høy ISO. (Les mer i avsnittet Sport under Motiv: Øvrige.)
Du må ikke være friluftsekspert for å ta bilder av ville dyr - det finnes jo dyreparker og akvarier. Der slipper du å vente i timevis på at objektet ditt skal dukke opp, og du har god tid på deg.
Å fotografere husdyr er mye enklere enn å fotografere ville dyr. Du vet hvor de er, og de er ikke like sky. Men de er likevel uforutsigbare. Vær forberedt på å ta bildet når scenen er den rette.
Alle husdyr er kanskje ikke villige modeller. Velg en tid på dagen når dyret er uthvilt, kanskje etter et måltid. Da er det mer trolig at dyret blir på et sted i stedet for å jage etter deg for å få oppmerksomhet. Du kan også bruke bestikkelser for å få dyret til å bli der du vil ha det.
Hvis dyret prøver å løpe fra deg, kan du prøve å grense av området slik at det ikke forsvinner. Deretter får du zoome inn så mye at hindrene ikke er synlige. Dette knepet fungerer med kaniner, men kanskje ikke like bra med smidige katter som kan hoppe over hindrene.
Hvis du har et livlig dyr, kan du prøve å ta bevegelsesbilder. Kanskje når katten kaster seg etter en leke, eller når hunden hopper opp i luften for å fange en ball. Dette krever en høyere ISO-verdi for å gi deg en lukkertid som er rask nok til å fryse bevegelsen. Du må også være oppmerksom på fokuseringen, spesielt hvis du har et autofokuskamera. (Les mer i avsnittet Sport under Motiv: Øvrige.)
Bruk rask lukkertid og en stor blender for dyr i bevegekse. Men for dyr som beveger seg langsomt, kan du få en interessant uskarp hvis du bruker en langsom lukkertid (f.eks. 1/15, 1/20) og en eventuell undereksponering av skygger.
Fotografer gjerne dyret sammen med eieren. Hvis du klarer å fange fellesskapet og kjærligheten mellom de to, kan det bli et veldig vellykket bilde. Du kan bruke selvutløseren hvis du vil ta et bilde av deg selv og dyret.
Når du fotograferer husdyr, kan du bruke liknende teknikker som når du tar portrett av mennesker. Den store forskjellen er at husdyrene oftest er mindre. Du trenger en lengre brennvidde for å fylle rammen. Det beste objektivet for mellomstore dyr, som hunder og katter, er et teleobjektiv. En bra digitalkamerazoom kan klare dette, men hvis du skal fotografere små dyr, bør du ha et SLR telezoom-objektiv.
De beste bildene tas vanligvis i et naturlig miljø i dagslys. Unngå å bruke blits når du tar bilder av dyr, da de lett får røde øyne. Fotografer utendørs en lys dag for å få veldig mykt og vakkert lys, men unngå midt på dagen når lyset er hardere. Sørg for at lyset kommer fra rett hold og at bakgrunnen er god. Kom deg ned på dyrets øyehøyde.
Senk deg ned til husdyrets øyehøyde for et virkelig fengslende bilde. På den måten får du en helt annen nærhet i bildet.
Forskjellen mellom et middelmådig bilde og et interessant bilde, er ofte perspektivet. Prøv derfor å fotografere et motiv fra flere vinkler. Kryp langt ned eller klatre høyt opp for å få annerledes perspektiv på livet. Profesjonelle fotografer prøver hele tiden å finne nye vinkler. Flytt deg også rundt objektet slik at en del bilder tas fra siden eller på skrått bakfra. Profiler blir ofte interessante bilder. Det kan også bli spennende hvis personene du fotograferer må vri hodene sine mot deg. Modellene blir ofte mer avslappede enn når de ser rett inn i kameraet foran seg, og du får et annerledes perspektiv. Bruk zoomobjektivet, eller kanskje bytt objektiv, for å få nye perspektiver. Pass på at din egen skygge ikke kommer inn i bildet når du prøver nye perspektiver.
Let også etter annerledes perspektiver som refleksjoner i vann, en glassfasade eller en blankpolert bil.
Et eksempel på hvordan du kan gjøre noe annerledes med et tradisjonelt motiv, er bildet fra slekttreffen. Gruppen står samlet utenfor et hus, noen står gjemt, og andre har mistet oppmerksomheten og ser bort. Kjenner du igjen bildet? Ikke spesielt innovativt eller morsomt. Prøv heller å stille deg på balkongen eller på en stige og ta bildet ovenfra. På denne ukonvensjonelle måten blir ingen gjemt, stemningen blir mer avslappet når alle ser opp, og du fanger lettere gruppens oppmerksomhet.
Lær deg kameraets manuelle innstillinger. Da blir du en bedre fotograf. Du kan også bli en enda mer kreativ fotograf! Ikke la fantasien din hindres av regler. Prøv å eksperimentere med kamerainnstillinger og fotograferingsteknikk.
ISO-merking viser filmens følsomhet. På et digitalkamera kan du justere lysfølsomheten, noe som tilsvarer å velge langsommere eller raskere film. Kameraprodusentene bruker samme ISO-system som blir brukt for merking av film. Digitalkameraer har en standardinnstilling, Auto ISO, som betyr lav følsomhet under normale forhold, men automatisk økende følsomhet i svakt lys. ISO kan stilles inn manuelt på de fleste digitalkameraene. Tommelregelen er å bruke så lav ISO som mulig. Høyere ISO-verdi betyr mer digitalt brus og mindre kontrast. Men visse situasjoner krever en høyere ISO. Hvis bevegelsesbildene alltid blir uskarpe, kommer det antakelig av for lang lukkertid. Det kan du korrigere ved å gjøre kameraet mer følsomt for lys, det vil si å øke ISO.
Når du fotograferer i svakt lys, blir bildene lett uskarpe. Men ved å øke kameraets ISO-verdi, kan du ta bilder med kortere lukkertid. Bildene kan bli litt mer kornete på grunn av mer digitalt brus, men de blir skarpere.
Hvitt lys er egentlig ikke hvitt. Høres det forvirrende ut? Her følger forklaringen. Hvitt lys består egentlig av et spektrum av farger med forskjellige bølgelengder, fra rødt til blått. Forskjellige typer av hvitt lys inneholder mer eller mindre av disse forskjellige bølgelengdene og trekker mot blått eller rødt avhengig av lyskilden.
Naturlig og kunstig lys har veldig forskjellige lysverdier. Blitslys er veldig kaldt (blått), lyspærelys er varme (oransje), lysrørlys er svakt rosa og dagslys varierer fra varmt til kaldt avhengig av tid på dagen, tid på året, vær og sted. Dette ser du oftest ikke fordi det menneskelige øyet kompenserer for å sørge for at hvitt alltid er hvitt, uavhengig av fargen til lyskilden. Digitalkameraets sensorer klarer ikke dette, og derfor må kameraet justere seg slik at bildene dine ikke får merkelige farger. De har en innebygd hvitbalansekontroll for å ta med de mange forskjellige lyskildene i beregningen, og de er mye mer allsidige enn tilsvarende løsninger når det gjelder film. Hvitt lys består egentlig av blått, rødt og grønt lys. Digitalkameraet fanger opp disse lysene separat og skaper deretter et fargebilde. Siden kameraet deler opp lyset på denne måten, kan det også sammenligne styrken mellom dem. Er blått sterkt, kan kameraet kompensere med de andre to fargene.
Problemet med automatiske funksjoner er at de gjør en god gjetning når de korrigerer, men de vet ikke hva du ville da du tok bildet. Du ville kanskje ha en fargetone i bildet som kameraet korrigerer bort. Et bilde som er tatt i skinnet fra et stearinlys kan miste sin forheksende effekt når kameraet korrigerer lyset. Og du blir nok ikke like fornøyd når kameraet nøytraliserer en vakker solnedgang ved å ta bort de gylne fargene. Et bilde som har en forskyvelse i retning av en farge, har et fargestikk. Dette oppstår hvis kameraet gjør feil hvitbalansering.
Når det finnes flere lyskilder i en scene, vet ikke kameraet hva det skal gå etter. Da bør du bruke en manuell innstilling. Som regel bør du korrigere for den kaldeste lyskilden og la det varme lyset få en fargetone. Eksempel: Dagslys kommer inn gjennom et vindu. Velg innstillingen for dagslys.
Den innebygde hvitbalansekontrollen (automatisk hvitbalanse) tar med i beregningen de mange forskjellige lyskildene. Men systemet kan lures. Derfor har de fleste kameraer en rekke forhåndsinnstilte hvitbalanseinnstillinger for de vanligste fotosituasjonene: Dagslys, flouriscerende lys (fra lysrør) og tungstenlys (fra lyspærer). Mer avanserte kameraer har enda flere innstillinger, og på SLR-kameraer og avanserte kompaktkameraer kan du til og med skape og spare tilpassede innstillinger. Manuelle innstillinger lar deg beholde, eller til og med overdrive farger.
Akkurat som med de fleste andre innstillinger, kan hvitbalansen brukes på kreative måter, for eksempel når du vil gjøre fargen i en scene mer intens. Å fotografere med tungstenbalanserte innstillinger i dagslys, skaper et blåfarget bilde der hudtoner er kalde, men vakre. Det er en teknikk som motefotografene bruker ofte. Du kan herme denne effekten ved å bruke tungsteninnstillingen når du fotograferer i dagslys. For å håndtere det forventede overskuddet av oransje, overkompenser innstillingen med blått. På samme måte kan du skape et overskudd av rosa i bildet ved å stille inn kameraet på flouriscerende lys i lyspærelys.
Når du bruker hvitbalanse, er det viktig å unngå å ødelegge den naturlige lyseffekten. Vakre soloppganger og solnedganger kan miste sine vakre farger hvis du bruker balansen for mye. Når du arbeider med atmosfærisk lys, bør du eksperimentere med autohvitbalansen først, og deretter følge opp med innstillingen for skyet dagslys eller egen fargetemperaturinnstilling. Generelt kan man si at fargetemperaturinnstillinger under verdien for naturlig dagslys, 5 500 Kelvin (K), betyr varmere og mer oransje effekter: innstillinger over dette nivået resulterer i at bildene blir kaldere og mer blåaktige. Du bør alltid fotografere en del varianter slik at du har noe å velge mellom senere.
Temperatur (i Kelvin) Lyskilde
10.000 Klarblå himmel/lys i fjellene
7.500 Skygge under blå himmel
6.500 Skygge i dagslys
6.000 Skyet himmel, blits
5.500 Vanlig dagslys
4.500 Eftermiddagssol
3.500 Tidlig morgensol/kveldssol
3.000 Solnedgang
2.500 Tungsten (lyspære)
2.000 Stearinlys
Et digitalkamera måler lysstyrken i motivet og stiller automatisk inn korrekt eksponering. Det gjør den ved å bestemme lysets intensitet på mange punkter. Men kameraet er en maskin og kan gjøre feil. Derfor har mange kameraer også så kalt "midt-delt" måling. Denne er sikrere, men grov. Punktmåling er den mest eksakte metoden fordi den måler lyset fra et eneste objekt eller område. Men det er også den mest usikre, fordi den måler bare et begrenset område. Denne metoden er bra ved komplisert lyssetting, men bør brukes varsomt.
Den mest grunnleggende eksponeringskontrollen, EV-kompensasjon, finnes på alle digitalkameraer bortsett fra de aller enkleste. EV-kompensasjon lar brukeren øke eller redusere den automatisk bestemte eksponeringen i forinnstilte steg. Hvis du ikke har erfaring av måling og eksponering, er det enklest å tenke på EV-kompensasjon som en "mørkere og lysere"-innstilling.
De gangene du kan trenge EV-kompensasjon, er når du skal fotografere snø i dagslys eller et mørkt objekt på kvelden. Kameraet klarer ikke å forstå hvilke objekt som skal være svarte eller hvite, og resultatet blir ofte grått.
EV-kompensasjon finnes vanligvis som halv- eller 1/3-stopp, der en stopp betyr doblering eller halvering av mengden eksponering. En justering med -1 (hvis halvstopp brukes) betyr at halvparten av den automatisk bestemte eksponeringen brukes, og en justering med +1 dobler eksponeringen og skaper et lysere bilde.
Prøv gjerne på å under- eller overeksponere bildene dine for å få interessante effekter.
De fleste digitalkameraer har et zoomobjektiv. En zoom lar deg bruke kameraets synfelt ved å endre fokuslengden på objektivet. Dermed kan du zoome ut for å få plass med mer i en scene (vidvinkelinnstilling) eller zoome inn for å isolere en detalj (teleobjektivinnstilling).
Mens tradisjonelle kameraer alltid henviser til virkelige brennvidder for fokuslengde (f.eks. 35-70 mm), forteller spesifikasjonene for digitalkameraer om zoomavstand som hvor mye lengre den høyeste innstillingen for teleobjektiv er enn vidvinkelens mest ekstreme innstilling.
De fleste kameraer har en 3x zoom, men mange har 4x, 5x, 6x, eller til og med 10x. Denne angivelsen forteller ikke hvor vid vidvinkelen er. Derfor bruker de fleste merker også å angi en "35 mm-sammenligning" for zoomen - den forteller oss hvilken fokuslengde som skulle gi oss samme perspektiv som et 35 mm-kamera.
Vanlige tilsvarende fokusvidder for 3x-zoomer er 35-105 mm og 38-114 mm. Jo lavere det første sifferet er, jo videre synfelt får du uten ekstra objektiv: 28 mm eller lavere er sjeldent, men lar deg fotografere brede oversiktsbilder, 35 mm er vanligere og lar deg få inn mer i bildet uten for mye forvrengning.
For å sette det i et annet perspektiv, tilsvarer det menneskelige synfeltet omtrent et 40 mm objektiv. Alt som er mye kortere, gir et bredere bilde enn vi er vant til (som bildet i en bils konvekse sidespeil), mye lengre gir et smalere synfelt enn øyet, og forstørrer objekt i det fjerne (omtrent som å se i en kikkert).
Det er ikke alltid det enkleste å vite hvilken zoominnstilling man skal bruke. Under følger en kort beskrivning av hvordan vi bruker objektiv.
Krever ekstra linse. Ekstreme vidvinkelobjektiv bruker man vanligvis for kreative effekter: De gir ganske mye forvrenging (litt som baksiden av en skje) og overdriver forskjellen mellom nære og fjerne objekt (de fremstår som respektive gigantiske og bittesmå). 24 mm-objektiv er veldig bra hvis du skal fotografere en vid utsikt over et landskap og for å produsere visuelt fengslende bilder av bygninger og andre strukturer. De er også idelle for å fange interiører (når du ikke kan gå tilstrekkelig langt bak for å få med hele scenen).
Denne delen glemmes ofte bort, ettersom det er så enkelt å gå fra den ene enden av zoomen til den andre). Den er perfekt for hode og skuldre eller ¾ lengdeportrett, små grupper med to eller tre personer og mange andre bilder fra hverdagen. Ettersom synsfeltet og perspektivet ligger nær øyets, opplever man bilder med denne brennvidden naturlige.
Zoomobjektivet i de fleste digitale kompaktkameraer stopper ved rundt 130 til 140 mm. Det korte teleobjektivet er perfekt for smigrende portrett, for å velge ut detaljer i scener, for å forstørre objekt langt unna og for kreative effekter (komprimering av perspektivet gjør at saker virker nærmere hverandre enn de egentlig er).
Vanligvis bare tilgjengelig med ekstra objektiv. Lange teleobjektiv brukes for natur- og sportfotografering, og for bilder der du trenger å fylle rammen med et objekt du ikke kommer tilstrekkelig nærme. Lange teleobjektiv er veldig vanskelige å holde stødige, så husk å bruke stativ. Og hvis selve objektet beveger seg, trenger du rask lukkerhastighet for å unngå uskarphet.
På de fleste kameraer kan du velge mellom tre eller fire lavere oppløsninger (færre piksler). Bruk lavere oppløsninger med forsiktighet. Det betyr at færre detaljer fanges. Bildene blir ikke så skarpe hvis du ikke velger små utskrifter. Hvis du vet at bildene bare skal vises på skjerm, kan du velge en lavere oppløsning og få plass med flere bilder på minneskortet.
Kvalitetsinnstillinger er forskjellige nivåer av JPEG-komprimering. Digitalkameraer sparer bildene dine som JPEG-filer da de ikke tar så mye plass på minneskortet. JPEG er nemlig et komprimert format. Husk at visse detaljer kan forsvinne. JPEG lar deg velge komprimeringsbehov ut fra dine behov. Bruk den beste kvalitetsinnstillingen når du kan. Minneskort er billige, å ta bildet en gang til er vanskelig.
På mange kameraer finnes et valg for helt ukomprimerte bilder - enten TIFF- eller RAW-filer. Mange applikasjoner kan lese TIFF-filer, men RAW-filer må konverteres før du bruker dem med programvare som du får når du kjøper kamera. JPEG passer de fleste digitalkamerabrukerne.
Lukkerhastigheter som er lenger enn et sekund, gir økt digitalt brus. Nesten alle digitalkameraer har brusredusering som forlenger den tiden det tar å spare bildet, men som tar bort bruset. De fleste digitalkameraer har automatisk brusredusering. Du merker at den brukes når det tar lengre tid enn vanlig for kameraet å behandle data.
Et objektiv kan bare fokusere skarpt på en avstand om gangen. De fleste kameraer gjør dette automatisk for deg, og bruker det som finnes i midten av bildet som fokuspunkt. Enkel AF (Autofokus) fokuserer bildet når du trykker på utløseren. Kontinuerlig AF omfokuserar kameraet hele tiden. Iblant kan du også velge fokuspunkt manuelt. Mer avanserte kameraer bruker flere punkter for å sikre at hovedobjektet er skarpt, selv om det ikke er i sentrum av bildet eller beveger seg. Men også disse systemene kan lures under visse forhold.
En av de vanligste årsakene til at bilder blir uskarpe er at man ikke gir kameraet tilstrekkelig langt tid til å fokusere. Trykk alltid først ned utløseren halvveis for å aktivere fokus. Deretter trykker du utløseren helt ned. Med litt øvelse blir dette snart helt naturlig.
De fleste kameraer har innebygd blits, og de fleste har dessuten flere forskjellige innstillinger. Den mest brukte er automatisk blits, som betyr at blitsen blir brukt når det bedømmes være nødvendig. Men muligheten til å slå av blitsen helt (og bruke lang eksponeringstid), eller å kombinere blits med lang eksponering åpner for en verden av kreative muligheter når du fotograferer i lite lys. Dessuten kan du bruke blitsen for å lyse opp objekt i forgrunnen som ellers skulle blitt silhuetter.
Den lille sensorstørrelsen og de små objektivene på moderne digitalkameraer gir nærbildekvaliteter som filmbaserte kameraer bare kan drømme om. Mulighetene til å fotografere objekt så nærme som noen centimeter, åpner for en helt ny verden av potensielle objekt både utendørs og innendørs.